Det tredje FramsnakkeTipset mitt er en tekst om sorg og en tilbakemelding jeg fikk på «Å sørge»:
Det begynte med at jeg fikk en mail av forfatteren av teksten der hun blant annet skriver: «Du får gjerne mange slike mailer som eg sender no. Du veit – det nære du presenterer i di bok, ditt tap av di mamma – det berører oss. Vi kjenner oss att i det du skriv. Vi kjenner at du forstår oss, at du set ord på det som vi gjerne strever med å få andre til å forstå. Du blir som ein ven i sorga. Ikkje ein ven som faktisk møter oss over ein kopp kaffe eller te, eller går ein tur med oss. Men ein ven gjennom orda du skriv».
Det betyr mye å få sånne tilbakemeldinger. En venn gjennom ordene du skriver… Det må være enhver forfatters drøm.
Det viste seg at hun selv hadde potensial til å være en venn gjennom ordene. I mailen var det et vedlegg, hun lurte på om jeg ville lese? Noen dager senere kom teksten om det å leve filterløst og om Lille Knut som lærte dem «mer om livet enn noen andre» på trykk
– jeg anbefaler den varmt: